Yoga for kvinner

Yoga for kvinner

Menn og kvinner har forskjellige kropper. Det som er det beste for en mannekropp er ikke alltid det beste for en kvinnekropp. Og vice versa. I yoga for kvinner, feminin yoga, womb yoga tar vi hensyn til dette. Og tilbyr en yogapraksis som imøtekommer deg der du er.

There is a right yoga for you
And when you learn to do that yoga
you too can join this direct absorption
this participation in the nurturing force
that is life already given to you

Utdrag Nurturing Source av Mark Whitwell

Bekkenet

Hos menn er bekkenet smalt og høyt med en liten utgang i bunn. Hos kvinner er bekkenet bredere og videre med en større utgang i bunn. Bekkenet er essensielt i kroppen og påvirker både oppover og nedover. Føtter, rygg, skuldre, hode.

Vi vet at mange kvinner opplever utfordringer med smerter i bekkenet, smerter ved menstruasjon, lekkasjer og underlivsprolaps. Dette gjelder både kvinner som har født barn og kvinner som ikke har født barn.

Hvordan du posisjonerer bekkenet i stillinger er viktig. Yoga er et speilbilde av det du gjør i det daglige nye vaner kan starte på matta. Derfor er det viktig at yogaen du gjør er med på å støtte bekkenet til optimal posisjon.

Her er noen eksempler på vanlige instruksjoner som er uhensiktsmessig:

  • Press korsryggen mot gulvet
  • Trekk navelen mot ryggen
  • Stå med føttene samlet
  • Ta ett steg frem og la føttene stå en linje

Kvinner menstruerer

Menstruasjon og de månedlige hormonforandringene i kroppen vår påvirker oss. Hvordan er ulikt fra kvinne til kvinne. Likt for alle er at de blir påvirket. Mange kan kjenne energinivået endre seg gjennom syklusen. Med mer energi rundt eggløsning og mindre energi rundt menstruasjon.

En god yogapraksis skal møte deg der du er. Hjelpe deg til å bli oppmerksom på hvor du er. Og så til å akspetere det ved å tilpasse yogapraksisen til å imøtekomme deg. Der du er, her og nå.

Mange kvinner bærer frem barn

Gjennom graviditet, fødsel og barsel skjer det store endringer. Både fysisk, psykisk, følelsesmessig og spirituelt.

Graviditeten er en anledning for å åpne opp, slappe av og vende fokus innover. For å sette andre prioriteringer. Fokusere på det du trenger for fødsel – den feminine styrken og utholdenheten.

De første årene etter fødsel er preget av ustabilitet. Det nye livet du har bært frem har kommet med store endringer på alle plan. Og mens du plukker sammen bitene og blir kjent med den nye deg har du mindre tid til deg selv enn før. Gradvis trer en ny deg frem – fysisk, psykisk, følelsesmessig og spirituelt.

Etter graviditet og fødsel har kjernen fått seg en trøkk. Alle livmor, blære, endetarm og tarmer skal finne tilbake. Alle muskler som er strukket gjennom svangerskapet skal bli kortere og kunne stabilisere kjernen vår igjen. Korsryggen som er blitt enda svaiere skal få en mindre kurve. Når du velger hva du vil gjøre av bevegelse, trening og yoga velger du om du vil støtte kroppen i denne prosessen eller ignorere det ved å fortsette med å gjøre det du gjorde før du ble gravid.

Overgangsalder og menopause

De første symptomene på overgangsalder kan komme 10 år før menopausen inntrer. I denne perioden lager eggstokkene gradvis mindre østrogen og progesteron. Det er ulikt hvordan dette påvirker oss, men alle blir påvirket på en eller annen måte. Hetetokter og utmattethet er to vanlige bivirkninger som vi kan motvirke med passende yogapraksis.

Er ikke all yoga for kvinner?

I Norge er det som regel kraftig overvekt av kvinner i yogaklasser. Så vi har lett for å tenke at yoga er en kvinnegreie. Så da er det et paradoks at mange av de yogaretningene som har størst innflytelse her i verden er grunnlagt av menn. For eksempel Asthanga yoga, Iyengar yoga, Bikram yoga, Sivananda yoga og Satyananda yoga.

La oss si du:

  • menstruerer 5 dager per måne fra du er 15 til 45 = 1 800 dager = 5 år
  • opplever 2 spontanaborter rundt uke 7 pluss 7 uker til å hente deg inn igjen (minimum) = 28 uker = 0,5 år
  • føder 2 barn med 3 år på graviditet, fødsel og komme tilbake per barn = 6 år
  • er i overgangsalderen 10 år før menopause inntreffer = 10 år

Det blir en betydelig del av livet ditt. Til sammen nesten 22 år. Og da har vi kun telt med en brøkdel av de tingene som er spesielt for deg på reisen som kvinne.

Kvinner kan gjøre den yogaen de ønsker. Men all yoga er ikke tilpasset kvinners unike behov. I yoga for kvinner, feminin yoga og womb yoga setter vi kvinners sykluser i sentrum for praksisen.

Vil du bli med meg på kurs? Sjekk ut hva som kommer fremover her

Hvor lang reisevei er ok for kvinner i fødsel?

Hvor lang reisevei er ok for kvinner i fødsel?

Når styrer i helseforetak behandler hvor sykehus og fødeavdelinger skal ligge i fremtidens helsenorge handler debatten også om hvor langt det er ok å reise når du er i fødsel.

Mens drektige dyr har ganske strengt vern når det kommer til transport i forbindelse med fødsel har helseforetakene med Bent Høie i spissen et helt annet syn på hva som er innafor når det gjelder fødende kvinner.

Dyr har bedre vern enn gravide

Forskrift om næringsmessig og forskrift om ikke næringsmessig transport av dyr setter klare retningslinjer på hva som er innafor å gjøre med drektige dyr og dyr i fødsel.

Det er ikke lov å transportere dyr som er 90% eller mer inne i drektighetsperioden, dyr som har født i løpet av de siste sju dager og nyfødte pattedyr med navle som ikke er leget.

Oversatt til mennesker ville dette betydd ikke lov å transportere gravide etter uke 36, barselkvinner kan ikke reise fra fødestedet før etter 7 dager og nyfødte babyer skal ikke transporteres før navlen er leget.

Men sånn er det ikke.

Å spare seg til fant

For fødende kvinner preges debatten over hele landet av at det skal bli større fagmiljøer og at det ikke er bærekraftig med de fødestedene som er nå. Bent Høie sier i NRK debatten 11. april at han ikke kan forstå det er provoserende å få 4 timer reisevei til fødeavdeling.

Når nye sykehus planlegges i Bergen og Stavanger beregnes antall senger på barselavdelingen ut ifra at flere og flere skal reise hjem 6 timer etter fødsel.

Det nevnes kompenserende tiltak som følgetjeneste med jordmor og oppfølging hjemme etter fødsel. Uten at de nødvendigvis tas med i regnestykket over hva det vil koste. Som for eksempel da Helseforetaket i Møre og Romsdal behandlet sammenslåingen av Molde og Kristiansund og følgetjeneste med jordmor ikke var med når de presenterte hva de skulle spare på sammenslåingen.

Når det kommer til oppfølging av jordmor hjemme etter fødsel så ligger ansvaret på kommunene – ikke sykehusene. Og havner dermed på et annet budsjett når innsparinger beregnes. At jordmormangel gir for dårlig oppfølging av barselkvinner tas heller ikke med. Endringer vedtas ut fra et kart som ikke stemmer med terrenget.

Det blir fint på papiret og i regnestykkene helseforetak presenterer – men uforsvarlig for mange gravide og deres familier.

Hva når sjefene snakker mot hverandre?

I forbindelse med sammenslåingen av fødeavdelingene i Kristiansund og Molde har Bent Høie flere ganger nevnt at fødende med lang reisevei skal få følgetjeneste med jordmor. Å ha med jordmor gjør det ikke bedre å reise 4 timer i ambulanse, stroppet fast med ryggen mot kjøreretningen og med rier. Og Klinikksjef Henrik Erdal i Helse Møre og Romsdal sier i Romsdals Budstikke den 4. februar at det er ingen garanti for at det blir færre transportfødsler ved at de etablerer fast følgetjeneste. Før han nevner at hvis kvinner vet at de må reise til sykehus uten følge av jordmor drar de i tide, slik at fødselen skjer på sykehus og ikke under transporten.

Så mens Bent Høie og Henrik Erdal presenterer noe motstridende meninger om følgetjeneste minner Jordmorforbundet dem i Romsdals budstikke 6. februar på at ingen kvinner vil føde i en ambulanse i en veigrøft om det kunne vært unngått. Og at risikoen for mor og barn er tredobbelt i uplanlagte fødsler utenfor fødeavdelinger kontra hvis du føder på sykehus.

Bra at Jordmorforbundet minner de som bestemmer tilbudet til oss fødekvinner om det.

Molde og Kristiansund – forskjeller som ikke er nevnt

Molde og Kristiansund – forskjeller som ikke er nevnt

Antall keisersnitt ble en tabloid indikator på forskjeller i kvalitet mellom føden i Molde og Kristiansund. I Romsdals Budstikke kan vi 27. mars at fødetilbudet samles i Molde ut fra faglige hensyn.

For det første stemmer ikke keisersnittallene og for det andre er det mange andre faktorer vi som skal føde bryr oss om. To av dem er vannfødsel og episiotomi. Og her er det ganske store forskjeller mellom Molde og Kristiansund.

Fikk du med deg at Ordførerne på Nordmøre har skrevet en klage hvor de dokumenterer hvordan styret ble feilinformert før det vedtok å legge ned fødeavdelingen i Kristiansund?

Vannfødsel

Mange gravide er opptatt av om de kan føde i vann, fordi dette er en svært god form for naturlig smertelindring. Både under åpningsfasen og når babyen kommer ut. Det reduserer antall rifter, behov for klipp (se mer om klipp under) og  bruk av medikamenter.

Ved Molde sykehus er det ett badekar som ligger mellom to fødestuer. Dette badekaret kan du ikke føde barnet ditt i, du kan kun bruke det som smertelindring under åpningsfasen. I Kristiansund er det 2 badekar tilgjengelig. Ett du kan føde i og ett som brukes for smertelindring under åpningsfasen.

Har du aldri tenkt på vannfødsel? Sjekk ut denne videoen som Eva Rose har laget for Aftenposten hvor Tanmaya føder i badekar hjemme.

Klipp av underliv (episiotomi)

En annen faktor som jeg kun har sett nevnt i et leserinnlegg i Sunnmørsposten 4. april er hvor ofte de ulike avdelingene klipper bekkenbunnen under fødsel. Klipping gjøres for å forhindre rifter, men det fører også med seg en del andre risikoer. En av dem er ironisk nok risiko for større rifter.

I perioden 1999 til 2004 lå både Molde og Kristiansund ganske likt på disse tallene. Men etter det skjedde det store endringer. Kristiansund har ligget godt under landsgjennomsnittet siden 2008 mens Molde har ligget godt over alle år utenom 2005.

Antall klipp Molde og Kristiansund sykehus perioden 1999 til 2017. Kilde: Medisinsk Fødselsregister

I 2017 ble 22% av alle fødende i Molde klippet mens i Kristiansund klippet de rett under 8,5%. En av fem ved Molde og under en av ti i Kristiansund.

Hvis du har lyst til å ta en nærmere titt på tallene selv så sjekk ut Medisinsk Fødselsregister hvor du kan se statistikk per institusjon.

Keisersnittall på bærtur

Keisersnittall på bærtur

I Romsdals Budstikke kan vi den 27. mars lese at Henrik Erdal (Klinikksjef for kvinner, barn og ungdom) informerer styret i Helse Møre og Romsdal om at det er dobbelt så mange keisersnitt i Kristiansund som i Molde. Det er sjokkerende å lese at Klinikksjefen bruker tall uten rot i virkeligheten for å informere styret og helsemyndigheter i forbindelse med at sammenslåing av fødeavdelingene i Molde og Kristiansund behandles.

Hadde Erdal sjekket kvalitetssikrede tall i Medisinsk fødselsregister sin statistikkbank ville han sett at Molde sykehus ikke har vært i nærheten av 9,9% keisersnitt i perioden 1999-2017. Tallene for 2018 er ikke kvalitetssikret ennå, og derfor ikke publisert.

Siden 1999 har Molde sykehus vært over landsgjennomsnittet for antall keisersnitt hvert eneste år med unntak av 2001 og 1999 hvor de 0,2% over. I samme periode har Kristiansund sykehus vært under landssnittet 8 ganger og 0,1% over to ganger.

Under kan du se prosentandel av fødende som har født keiserlig fra 1999 til 2017. Den gule stripa er gjennomsnittet i hele landet, den mørke grønne Molde sykehus og den lyse grønne Kristiansund sykehus.

Antall keisersnitt Molde og Kristiansund sykehus perioden 1999 til 2017. Kilde: Medisinsk Fødselsregister

De fleste jeg snakker med har fått med seg at Erdal informerer om dobbelt så mange keisersnitt i Kristiansund som i Molde. Dessverre har de færreste av dem fått med seg at disse tallene ikke stemmer, og få har lest artikkelen i Tidens Krav den 12. april om kvalitetsforskjellene som forsvant eller leserinnlegg i Sunnmørsposten 4. april om misbruk av statistikk.

Ved å feilinformere styret har Erdal også skremt mange gravide som har termin når fødeavdelingen er sommerstengt i Molde og dermed må til Kristiansund for å føde. Og det attpåtil uten at det er grunn for det. Tallene han presenterer om keisersnitt er uten sammenheng med noe av det som har skjedd siden 1999.

Diskusjonsgruppe om graviditet og fødsel i Molde

Diskusjonsgruppe om graviditet og fødsel i Molde

Da jeg var på treff hos Positive Birth Movement på Tingvoll ble det sådd det frø i hodet mitt. Det var jo fole (som de sier her i Romsdalen) at alle gravide der jeg bor skulle måtte reise en time hver vei for å delta på noe slikt. Og dermed var det gjort, jeg bestemte meg for å starte opp Positive Birth Movement Molde.

PBM Molde er en varm og velkommen møteplass for å høre POSITIVE fødselshistorier. Dele ideer, tanker om hva du ønsker deg fra DIN fødselsopplevelse. Utfordre frykter og negative forventninger du måtte og til å lære hva dine muligheter og rettigheter er i fødsel.

Planlagte treff nå fremover

24. juli 2017 – Hva er en positiv fødsel? (ÅPNING, her blir det litt ekstra kos)

28. august 2017 – Smerte i fødsel

25. september 2017 – De siste dagene i svangerskapet

Vi møtes hver 4. mandag fra 18-20 på Den Gode Smak i Molde. Her kan du kjøpe deg deilig kaffe, noe godt å drikke og spise – de har mye godt alkoholfritt drikke. Hvert treff har et eget tema som vi snakker rundt.

Hvorfor trenger vi PBM Molde?

Fordi mange kvinner ikke opplever at fødsel er eller kan være positivt. Som gravide blir mange fortalt andres vonde og vanskelige fødselshistorier – slik at de ender opp med å tro det er sånn det må være for dem også. Det er ikke tilfelle. Det er mulig å ha en positiv fødselsopplevelse. Det er mulig å kjenne seg styrket og beriket av å ha født. Det er mulig å ha varme og stolte minner fra fødselen.

I PBM Molde møtes vi som likeverdige for å diskutere, dele og snakke positivt om fødsel. Vi mener at alle kvinner fortjener en positiv fødsel. Vi mener at fødselen er av fundamental betydning for kvinner, barn, fedre, familier og hele samfunnet.

Positive Birth Movement Molde har egen Facebook gruppe hvor det er åpent for diskusjon og alle treffene annonseres. Hvis du bor i området og er interessert må du melde deg inn der!

PBM Molde er med i Positive Birth Movement som er en grasrotbevegelse med slike treff flere steder i verden. I dag er det to aktive grupper i Norge; Molde og Drammen (Tingvoll er dessverre ikke aktiv lenger). Les mer på www.positivebirthmovement.org.

5 podcast du må få med deg – del 5

5 podcast du må få med deg – del 5

Dette er siste artikkel i en serie på fem med podcast episoder jeg anbefaler deg å sjekke ut. Har du sett de andre? 5 podcast du må få med deg – del 1del 2del 3 og del 4

Podcast #5 – om stress i graviditeten

I denne episoden møter vi Parijat Deshpande som blir intervjuet av Adriana fra The Birthful Podcast. De snakker om hva stress er, om kronisk stress, hvor mye stress som er bra for babyen din, hvordan håndtere angst og dårlig samvittighet for stress, hvordan stress påvirker deg og hva med stress hvis du har et høyrisiko svangerskap.

Stress er et veldig interessant tema. Og særlig i graviditet og foreldrerollen. Vi vet jo alle sammen at det ikke er bra for oss, men mange sliter med å faktisk gjøre noe med det. Kanskje kan du få mer informasjon og inspirasjon til å gjøre noe med stress nå – slik at du kan legge et godt fundament for en mindre stresset småbarnstid?

Du finner podcasten hvis du søker opp The Birthful Podcast. Det er episode 101 og den heter Effects of Stress During Pregnancy, with Parijat Deshpande.

Eller hør episoden her:

Hvilket stress synes du det er vanskeligst å bli kvitt? Når blir du stresset? Har du et godt tips for å unngå stress? Del gjerne med meg i kommentarfeltet.

Pin It on Pinterest