mai 1, 2019 | Anbefalte ressurser
Når styrer i helseforetak behandler hvor sykehus og fødeavdelinger skal ligge i fremtidens helsenorge handler debatten også om hvor langt det er ok å reise når du er i fødsel.
Mens drektige dyr har ganske strengt vern når det kommer til transport i forbindelse med fødsel har helseforetakene med Bent Høie i spissen et helt annet syn på hva som er innafor når det gjelder fødende kvinner.
Dyr har bedre vern enn gravide
Forskrift om næringsmessig og forskrift om ikke næringsmessig transport av dyr setter klare retningslinjer på hva som er innafor å gjøre med drektige dyr og dyr i fødsel.
Det er ikke lov å transportere dyr som er 90% eller mer inne i drektighetsperioden, dyr som har født i løpet av de siste sju dager og nyfødte pattedyr med navle som ikke er leget.
Oversatt til mennesker ville dette betydd ikke lov å transportere gravide etter uke 36, barselkvinner kan ikke reise fra fødestedet før etter 7 dager og nyfødte babyer skal ikke transporteres før navlen er leget.
Men sånn er det ikke.
Å spare seg til fant
For fødende kvinner preges debatten over hele landet av at det skal bli større fagmiljøer og at det ikke er bærekraftig med de fødestedene som er nå. Bent Høie sier i NRK debatten 11. april at han ikke kan forstå det er provoserende å få 4 timer reisevei til fødeavdeling.
Når nye sykehus planlegges i Bergen og Stavanger beregnes antall senger på barselavdelingen ut ifra at flere og flere skal reise hjem 6 timer etter fødsel.
Det nevnes kompenserende tiltak som følgetjeneste med jordmor og oppfølging hjemme etter fødsel. Uten at de nødvendigvis tas med i regnestykket over hva det vil koste. Som for eksempel da Helseforetaket i Møre og Romsdal behandlet sammenslåingen av Molde og Kristiansund og følgetjeneste med jordmor ikke var med når de presenterte hva de skulle spare på sammenslåingen.
Når det kommer til oppfølging av jordmor hjemme etter fødsel så ligger ansvaret på kommunene – ikke sykehusene. Og havner dermed på et annet budsjett når innsparinger beregnes. At jordmormangel gir for dårlig oppfølging av barselkvinner tas heller ikke med. Endringer vedtas ut fra et kart som ikke stemmer med terrenget.
Det blir fint på papiret og i regnestykkene helseforetak presenterer – men uforsvarlig for mange gravide og deres familier.
Hva når sjefene snakker mot hverandre?
I forbindelse med sammenslåingen av fødeavdelingene i Kristiansund og Molde har Bent Høie flere ganger nevnt at fødende med lang reisevei skal få følgetjeneste med jordmor. Å ha med jordmor gjør det ikke bedre å reise 4 timer i ambulanse, stroppet fast med ryggen mot kjøreretningen og med rier. Og Klinikksjef Henrik Erdal i Helse Møre og Romsdal sier i Romsdals Budstikke den 4. februar at det er ingen garanti for at det blir færre transportfødsler ved at de etablerer fast følgetjeneste. Før han nevner at hvis kvinner vet at de må reise til sykehus uten følge av jordmor drar de i tide, slik at fødselen skjer på sykehus og ikke under transporten.
Så mens Bent Høie og Henrik Erdal presenterer noe motstridende meninger om følgetjeneste minner Jordmorforbundet dem i Romsdals budstikke 6. februar på at ingen kvinner vil føde i en ambulanse i en veigrøft om det kunne vært unngått. Og at risikoen for mor og barn er tredobbelt i uplanlagte fødsler utenfor fødeavdelinger kontra hvis du føder på sykehus.
Bra at Jordmorforbundet minner de som bestemmer tilbudet til oss fødekvinner om det.
apr 28, 2019 | Anbefalte ressurser
Antall keisersnitt ble en tabloid indikator på forskjeller i kvalitet mellom føden i Molde og Kristiansund. I Romsdals Budstikke kan vi 27. mars at fødetilbudet samles i Molde ut fra faglige hensyn.
For det første stemmer ikke keisersnittallene og for det andre er det mange andre faktorer vi som skal føde bryr oss om. To av dem er vannfødsel og episiotomi. Og her er det ganske store forskjeller mellom Molde og Kristiansund.
Fikk du med deg at Ordførerne på Nordmøre har skrevet en klage hvor de dokumenterer hvordan styret ble feilinformert før det vedtok å legge ned fødeavdelingen i Kristiansund?
Vannfødsel
Mange gravide er opptatt av om de kan føde i vann, fordi dette er en svært god form for naturlig smertelindring. Både under åpningsfasen og når babyen kommer ut. Det reduserer antall rifter, behov for klipp (se mer om klipp under) og bruk av medikamenter.
Ved Molde sykehus er det ett badekar som ligger mellom to fødestuer. Dette badekaret kan du ikke føde barnet ditt i, du kan kun bruke det som smertelindring under åpningsfasen. I Kristiansund er det 2 badekar tilgjengelig. Ett du kan føde i og ett som brukes for smertelindring under åpningsfasen.
Har du aldri tenkt på vannfødsel? Sjekk ut denne videoen som Eva Rose har laget for Aftenposten hvor Tanmaya føder i badekar hjemme.
Klipp av underliv (episiotomi)
En annen faktor som jeg kun har sett nevnt i et leserinnlegg i Sunnmørsposten 4. april er hvor ofte de ulike avdelingene klipper bekkenbunnen under fødsel. Klipping gjøres for å forhindre rifter, men det fører også med seg en del andre risikoer. En av dem er ironisk nok risiko for større rifter.
I perioden 1999 til 2004 lå både Molde og Kristiansund ganske likt på disse tallene. Men etter det skjedde det store endringer. Kristiansund har ligget godt under landsgjennomsnittet siden 2008 mens Molde har ligget godt over alle år utenom 2005.
Antall klipp Molde og Kristiansund sykehus perioden 1999 til 2017. Kilde: Medisinsk Fødselsregister
I 2017 ble 22% av alle fødende i Molde klippet mens i Kristiansund klippet de rett under 8,5%. En av fem ved Molde og under en av ti i Kristiansund.
Hvis du har lyst til å ta en nærmere titt på tallene selv så sjekk ut Medisinsk Fødselsregister hvor du kan se statistikk per institusjon.
apr 22, 2019 | Anbefalte ressurser
I Romsdals Budstikke kan vi den 27. mars lese at Henrik Erdal (Klinikksjef for kvinner, barn og ungdom) informerer styret i Helse Møre og Romsdal om at det er dobbelt så mange keisersnitt i Kristiansund som i Molde. Det er sjokkerende å lese at Klinikksjefen bruker tall uten rot i virkeligheten for å informere styret og helsemyndigheter i forbindelse med at sammenslåing av fødeavdelingene i Molde og Kristiansund behandles.
Hadde Erdal sjekket kvalitetssikrede tall i Medisinsk fødselsregister sin statistikkbank ville han sett at Molde sykehus ikke har vært i nærheten av 9,9% keisersnitt i perioden 1999-2017. Tallene for 2018 er ikke kvalitetssikret ennå, og derfor ikke publisert.
Siden 1999 har Molde sykehus vært over landsgjennomsnittet for antall keisersnitt hvert eneste år med unntak av 2001 og 1999 hvor de 0,2% over. I samme periode har Kristiansund sykehus vært under landssnittet 8 ganger og 0,1% over to ganger.
Under kan du se prosentandel av fødende som har født keiserlig fra 1999 til 2017. Den gule stripa er gjennomsnittet i hele landet, den mørke grønne Molde sykehus og den lyse grønne Kristiansund sykehus.
Antall keisersnitt Molde og Kristiansund sykehus perioden 1999 til 2017. Kilde: Medisinsk Fødselsregister
De fleste jeg snakker med har fått med seg at Erdal informerer om dobbelt så mange keisersnitt i Kristiansund som i Molde. Dessverre har de færreste av dem fått med seg at disse tallene ikke stemmer, og få har lest artikkelen i Tidens Krav den 12. april om kvalitetsforskjellene som forsvant eller leserinnlegg i Sunnmørsposten 4. april om misbruk av statistikk.
Ved å feilinformere styret har Erdal også skremt mange gravide som har termin når fødeavdelingen er sommerstengt i Molde og dermed må til Kristiansund for å føde. Og det attpåtil uten at det er grunn for det. Tallene han presenterer om keisersnitt er uten sammenheng med noe av det som har skjedd siden 1999.
