Gudinnefest til ære for meg og babyen

Klar for Gudinnefest

Søndagen jeg var i uke 35 hadde mine venninner planlagt Gudinnefest for å vise støtte og gi meg styrke på reisen inn i siste del av graviditeten, fødsel og barsel.

Dagen startet med at jeg ble hentet hjemme og kjørt ut til der Gudinnefesten var. Jeg er ganske lettrørt om dagen så var godt fornøyd med at jeg hadde grått litt i dusjen før jeg dro, ellers hadde sikkert tårene begynt å renne allerede da jeg så rosebladene som var strødd på bakken og opp trappa til døra.

Inne var det varme klemmer og rolig stemning. Noen hadde pyntet seg i vakre lange kjoler. Det var te på gang og en ring av puter hvor vi alle kunne sitte sammen og se hverandre. I midten hadde de laget et vakkert alter med blomster, sjokolade, inspirerende ord og symboler.

Vi startet med en guidet meditasjon for å koble oss på og skape et rom hvor vi alle fant fram våre egne styrker og delte med hverandre. Skapte et fellesskap for støtte som vi alle kan dra nytte av – og spesielt for meg og babyen i forbindelse med fødsel og barsel.

Så spiste vi deilig mat. Alle hadde med litt til felles koldtbord. For en luksus å bli servert så mye god mat – og alt lagd med kjærlighet og gode intensjoner. Etter mat, dessert og en hvil ble jeg invitert til å få et fotbad i lavendel og kamille med blomster strødd oppi. Det er det vakreste fotbadet jeg har tatt i hele mitt liv.

Mens jeg satt der som en ordentlig Gudinne med beina i blomsterhav og sjokolade innen rekkevidde leste alle opp noe de ville sende med meg videre på reisen min som tobarnsmor. Det var utrolig fine og rørende ord, dikt, fødselshistorier og vakker sang.

Fellesskap, solidaritet og støtte

Alle hadde tatt med seg perler til et kjede som de satte sammen og som jeg har bært kontinuerlig siden. Dette kjedet minner meg om styrken, kjærligheten og støtten fra alle disse fantastiske damene og det blir på til jeg kjenner meg sterk nok til å stå igjen på egne bein. Kanskje til etter fødsel, kanskje til etter barsel.

Vi innviet også fødelys og alle har ett lyst hver som de tenner da jeg går i fødsel. Lys som jeg kan tenke på når jeg dykker dypt inn for å hente krefter jeg ikke har hentet frem siden jeg fødte Sverre for fire år siden. Lys som kan minne meg på at selv om jeg må gå gjennom fødeland selv er jeg ikke alene. Jeg har mange andre rundt meg som sender meg kjærlighet og støtte, og som heier meg videre på veien.

Etter at jeg fødte Sverre kjente jeg på savnet etter et fellesskap av kvinner som støttet hverandre emosjonelt og spirituelt på reisen til å bli mor. Og denne søndagen var det jeg lengtet etter blitt virkelighet. Fantastiske venninner som satte andre viktige oppgaver til side for å støtte meg på veien videre og ønske babyen min velkommen. Det var overveldende, kjærlighetsfylt og noe av det vakreste jeg har opplevd. Jeg kommer for alltid til å holde dette minnet i mitt hjerte.

Gjorde dine venninner noe spesielt for deg for å støtte deg før eller etter fødsel? Hva beveget deg mest? Og påvirket det deg i fødsel eller barsel?