Jeg har aldri følt meg så alene som da jeg var gravid. Det var en merkelig opplevelse. Samtidig som jeg hadde en bunnløs ensomhet inni meg var jeg omgitt av mennesker som elsket meg og ville meg vel. Da jeg var gravid trodde jeg at det var meg det var noe feil med, at jeg var alene om å føle det sånn – nå vet jeg bedre.
Dette innlegget har jeg skrevet for deg som kjenner på noe av det samme som jeg gjorde og som tror du er alene. Som tror det er noe feil med deg og som tror du allerede er en dårlig mamma for at du føler som du gjør. Du er ikke alene. Det er ingenting galt med deg. Det kommer til å bli bedre. Og du er en god mor.
Etter at jeg ble mamma har jeg fordypet meg i graviditet, fødsel og barsel. Gjennom min egen opplevelse ble jeg kallet til å lære mer og hjelpe andre kvinner i denne fasen av livet. Det hele startet da jeg så to streker på graviditetstesten en lørdag i mai 2014.
Jeg hadde kjent på meg at noe var annerledes enn det pleide, men greide ikke helt å sette fingeren på hva det var. Jeg var 28 år og følte meg tryggere og mer balansert enn jeg kunne huske å ha gjort noensinne. Jeg var vant med å få til alt jeg satte meg fore og etter at jeg hadde gjort noen endringer i kostholdet tidligere var jeg også veldig stabil i humøret.
Vel, det var offisielt over da jeg ble gravid. Plutselig var jeg full av hormoner som tok meg med på en berg og dalbane jeg trodde jeg hadde lagt bak meg da jeg gikk ut av tenårene.
Pur lykke og bunnløs ensomhet – samtidig
Inni meg eksisterte det flere motstridende følelser samtidig. Jeg var både kjempeglad og livredd for å skulle bli mamma. Jeg gledet meg over tanken på at det vokste et nytt liv inni meg samtidig som jeg synes det var helt forferdelig. Jeg følte meg på topp og så i neste brøkdel av et sekund helt på bunn.
Alle rundt meg gledet seg og var god støtte i de lysere følelsene. Gleden og lykken. De som hadde gått denne veien før meg delte varme minner fra sine egne svangerskap. Mens frykten, avskyen og mørket som også eksisterte samtidig inne i meg var det ingen som fortalte om. Jeg husker mange anledninger hvor jeg forsiktig hintet om hvordan jeg følte det, uten at det kom respons. Jeg tenkte i mitt stille sinn at alle disse følelsene ikke skulle eksistere. At det var noe galt med meg siden jeg følte det slik. At jeg burde skamme meg for å føle det slik. Jeg følte meg mutters alene. Omringet av de jeg brydde meg mest om.
Fødselsangst
I likhet med 1 av 5 gravide hadde jeg fødselsangst. Så lenge jeg kunne huske hadde jeg vært livredd for å føde. Vi hadde ikke planlagt at jeg skulle bli gravid, men når jeg først ble det vekket det en skikkelig urmamma inni meg. Å ta abort var ikke et alternativ. Men samtidig så synes ikke hjernen min det var et alternativ å føde heller. Keisersnitt var også utelukket.
Graviditet er en av de tingene som når det har kommet til et visst punkt ikke kan reverseres. Og samtidig som fødselen nærmet seg uke for uke la jeg mer og mer lokk på frykten min. I perioder var den fremme og dominerte graviditeten så mye at jeg ikke greide å glede meg over underet i magen.
Å strekke ut en hånd
Jeg husker første time hos jordmor. Det gikk fint i noen minutter helt inntil jeg så en modell av et bekken med en baby trødd nedi. Da brøyt jeg ut i hulkegråt og det varte resten av timen.
Jeg ønsket å bli forstått samtidig som jeg hadde alle piggene ute. Som da jeg var på ultralyd på sykehuset og snafsa skikkelig til jordmor som gjorde undersøkelsen om at jeg synes babydukka hun hadde på pulten sin var kjempestygg. Mens det jeg egentlig prøvde å si var jeg er livredd, vær så snill hjelp meg.
Selv om ingen kom helt inn var det ei modig venninne som kom et godt stykke på veien. Hun hørte på det jeg fortalte uten å dømme. Men hun kunne ikke selv dele av sine egne erfaringer fordi hun ikke hadde vært gravid. Jeg savnet noen med førstehånds erfaring. Noen som kunne stå ved siden av meg i kaoset og lette på skammen. Fortelle meg at dette også er normalt. At mange kjenner på disse følelsene når de går gravid. Og at dette ikke gjorde meg til en dårlig mamma.
Følte du deg også ensom da du var gravid? Kjenner du deg igjen i noe av det jeg har beskrevet? Jeg vil veldig gjerne høre fra deg. Kommenter under eller ta kontakt.
0 kommentarer