Gravidoppdatering: Første trimester

Første trimester var en heftig periode for meg i dette svangerskapet. Jeg vet mange andre føler på det også, allikevel ble jeg tatt på senga av hvor raskt jeg kjente store endringer. Det gikk i kvalme, utslitthet og jeg var konstant på gråten ??

Tegn på at jeg var gravid kom allerede i uke 3. Det startet med at jeg hadde lagd en gigantisk porsjon med Kimchi og brukt alt for sterkt chili krydder. Og så våknet jeg midt på natta og var skrubbsulten. Det eneste jeg ville ha var Kimchi og stekt egg.

Det var litt pussig, men ikke nok til at jeg skjønte tegninga helt ennå ?

Uke 4 – Positiv test og glede

Så kom dagen etter jeg skulle ha mensen og jeg følte at noe var annerledes. Jeg tok en test med det samme. Den var positiv og jeg kjente hjertet hoppet av glede inni meg. Sverre og jeg hadde en rolig morgen sammen og jeg fortalte han det med en gang. Noe som førte til gledesutbrudd og en meget stolt storebror som i løpet av dagen hadde fortalt alle i barnehagen hva som var på ferde. Det var uke 4+1 og katta var ute av sekken.

Denne gangen hadde jeg ønsket å bli gravid, lengtet etter det og overtalt min kjære til å bli med på å ta familien vår ett steg videre. Jeg var klar! Da jeg oppdaget at jeg var gravid med Sverre var det omvendt. Vi hadde ikke planlagt det og følte meg på ingen måte klar. Jeg var så redd for å føde at jeg greide ikke se for meg at jeg skulle kunne gjøre det og satt på doen med en kombinasjon av panikk og glede. Nå med nummer to kjentes det annerledes og jeg brukte hele den første uka etter jeg fant det ut på å glede meg over spiren jeg bar inni meg.

Uke 5 & 6 – Kvalmen slår inn

Frem til litt ut i uke 5 var alt rosenrødt. Og så plutselig midt i uke 5 ble jeg skikkelig kvalm. Gleden ble overdøvet av ekstrem slapphet og kvalme. Uansett hva jeg spiste ble det feil, og særlig om jeg spiste søtsaker.

Jeg underviste flere yogatimer og måtte ha med meg mat inn i timen for å unngå å bli kvalm. Noe som betydde at i løpet av en kort uke visste alle mine elever hva som var på ferde. Heldigvis var det masse forståelse og kjærlighet å få fra alle sammen.

For meg var det lurt å fortelle det til alle tidlig

Mange går og venter til første trimester er over med å dele nyheten og det gjorde vi sist. Denne gangen var det umulig å holde det hemmelig med en råstolt storebror som med skinnene øyne fortalte alle vi møtte at «I ska bli storebror I!!!». Og for meg var det veldig fint. Jeg slapp å holde inne tårene, gjemme meg, bortforklare rynking på nesa over lukter og ikke minst manglende apetitt. Det var utrolig fint å kjenne på forståelsen og omtanken fra alle kvinnene rundt meg som har vært i samme situasjon – og det gjorde denne perioden mye lettere enn om jeg skulle holdt det skjult.

På slutten av denne uka hadde jeg noen dager hvor jeg var så kvalm at jeg ikke greide å ta vare på meg selv ordentlig. Det endte med at jeg begynte å forske litt mer på hva kvalmen kommer av. Og det fantes ingen presise svar på det 😉 Ett tips jeg kom over var næringsmangel og det kjentes riktig ut for meg. Derfor begynte jeg med kosttilskudd av god kvalitet og bare i løpet av noen dager merket jeg bedring. Fortsatt kvalm, men ikke sengeliggende og med litt overskudd.

Uke 7 – det blir enda mer virkelig

Flere måneder før jeg ble gravid hadde jeg planlagt en tur til Oslo denne uka for å være med på workshop i hypnose for fødsel. Jeg brukte hypnose under fødselen med Sverre og hadde god effekt av det. I tillegg har jeg undervist hypnose i gravidyoga i noen år.

Det var utrolig fint å få en pause i høstværet i Oslo og allerede begynne å snuse på fødsel. Og det ble definitivt enda mer virkelig at baby er på vei.

Uke 8 – jeg behandles som gravid gudinne

Denne uka reiste jeg en tur til England for å være med på et kurs og for å besøke ei venninne. Jeg begynte å legge merke til at jeg craver kun næringsrik mat. I motsetning til svangerskapet med Sverre hvor jeg hadde dilla på vaniljesaus på boks og jordbær på dette tidspunktet. Det går i kjøtt, grønnsaker og rene råvarer.

Å være på tur alene og ha selskapet av ei god venninne var helt supert. Alt gikk på mine premisser. Vi koste oss, snakket om babyen og tok det med ro. Venninna mi er yogalærer og spesialist på bekkenbunn så vi hadde mange spennende diskusjoner og jeg fikk flere gode tips på veien videre.

Etter denne uka hvor jeg hadde blitt vartet opp etter alle kunstens regler tenkte jeg at denne gangen skal jeg virkelig nyte å bli vartet opp. Ikke unnskylde meg og prøve å gjøre ting selv som jeg strengt tatt ikke trenger å gjøre akkurat nå.

Uke 9 – 12 frustrert og glad samtidig

«Alle» sier at kvalmen gir seg etter første trimester og de siste ukene ventet jeg på at det skulle skje. Jeg var konstant kvalm og uvel. Orket ikke lage mat selv og hva jeg ville ha endret seg fra jeg kom på det til jeg sto foran kjøleskapet og skulle finne det frem. Synes det var utrolig vanskelig å få i meg nok mat og var veldig frustrert over å være i så dårlig form.

Selv om jeg var frustrert og lei så var jeg også veldig glad for å være gravid. Jeg nøt det og lot meg flyte med i prosessen, også det jeg ikke likte så godt. Det hjalp meg å tillate følelser å få komme uten å prøve å gjøre dem til noe annet enn det som var tilfelle. Og jeg gråt mye i offentlighet helt ut av det blå. Som for eksempel foran disken på cafeer stappfullt av kunder ? I stedet for å skamme meg og holde tilbake som jeg gjorde med Sverre lot jeg det bare komme.

Det ble mange morgener med Sverre som ikke ble helt som jeg kunne ønsket meg. Jeg var så utmattet at jeg ikke greide komme meg ut av senga og løsningen ble noen timer med passivisering foran skjermen. Sverre fikk seg favoritt serier på Netflix og jeg fikk hvile. Ikke helt optimalt, men det var det beste jeg greide med der og da. Jeg hater å se hvordan skjermtid påvirker Sverre. Samtidig som jeg ikke hadde overskudd til å lage de koselige morgenene som jeg vanligvis gjør før barnehagen. Jeg bestemte meg for å akseptere at sånn var det, og fokusere på at den tiden vi hadde sammen ble så god som mulig.

Svigermor og svigerfar stilte opp og steppet inn på kort varsel når vi trengte det. Som når Sveinung jobbet og jeg hadde brukt opp alt overskuddet mitt og lå i senga hjemme kvalm og på gråten. Utrolig glad for at alle visste hva som stod på, slik at jeg kunne få støtten som jeg trengte i denne intense og sårbare perioden av graviditeten.

Dette støttet meg i første trimester

Yogapraksis og bevegelse

Det var veldig lite jeg følte for å gjøre, men disse tingene hjalp meg masse:

• dyp pust med tilstedeværelse (ujaii eller pustens sirkel) hjalp masse når jeg lå i senga kvalm, hormonell og utslitt uten å greie å sovne. Hjalp meg masse med å slappe av og roe sinnet.
• yoga nidra
• Stående yogasekvens for å hedre energien som flyter fra hjerte til livmor og stående sekvens for å hedre prana. Du kan se en variant av den her
• korte gåturer på maks 15 minutter flere ganger om dagen. Jeg ble uvel hvis jeg gikk lenger enn det, og uvel om jeg var hele dagen uten å bevege meg eller få frisk luft

Dette hjalp meg med kvalmen

• Vitamintiskudd
• Passe på væskebalansen i kroppen, drikke litt jevnlig
• Spise lite og ofte
• Spiste ingenting med sukker eller hvitt mel
• Viktig å få i meg litt mat tidlig på morgenen. Noen dager spiste jeg litt og så la meg igjen for å sove to timer til. Det hjalp stort sett hver gang

Hvordan var første trimester for deg?  Har du noen gode tips til ting som fungerte for deg?