Velg en side
10 bud når du skal på barselvisitt

10 bud når du skal på barselvisitt

Barselperioden er en kritisk tid for både mor og barn. Det er mye som skal falle på plass og læringskurven er bratt. Særlig for førstegangsmødre (her er et innlegg med 3 ting jeg skulle ønske jeg visste FØR barselperioden). Hvis du er så heldig å få komme innom i barselperioden er det viktig at du har i bakhodet at mammaen trenger ro og hvile for å komme seg etter graviditet og fødsel/keisersnitt.

Mange synes det er vanskelig å tillate seg selv å hvile, kjenne etter hvor grensa går for hva en orker og å ta i mot hjelp fra andre. Derfor er holdningen din og hvordan du opptrer nå du kommer på besøk viktig. Du kan nemlig hjelpe mammaen med dette.

Så med det i bakhodet har jeg laget 10 bud for å hjelpe deg til å støtte mammaen og hele familien når du kommer på barselvisitt.

Bud # 1 – Bli hjemme hvis du er syk

Kjenner du en gryende forkjølelse eller er i sluttfasen av å komme deg fra en – hold deg hjemme. Vent til du er frisk igjen. Ikke ta sjansen på å smitte mor og barn.

Bud # 2 – Dropp parfyme

Parfymefritt er best for små babyer.

Bud # 3 – Ta med mat til familien og deg selv

Når du kommer på barselvisitt er det du som står for bevertningen, du som koker kaffe og du som rydder opp igjen etter serveringen. Det trenger ikke være søtsaker til bevertning. Næringsrik mat er også viktig. Lager du en stor porsjon kan familien kose seg med den over flere dager.

Bud # 4 – Vask hendene dine godt

Håndhygiene er alltid viktig. Vask hendene dine godt først hvis du er så heldig å få holde babyen.

Bud # 5 – Rydd og vask litt mens du er der

Forlat åstedet litt ryddigere og renere enn da du kom. Kanskje trengs det at oppvaskmaskinen settes på? Eller så kan kjøkkenbenken ryddes og vaskes? Trengs det at noen klær brettes? Vaske litt på badet? Ikke spør om du skal, bare gjør det. Som en vennlig gest til familien. Du er der for å hjelpe dem.

Bud # 6 – Mammaen er dronning og får lov å holde seg i ro med babyen

Hvis du legger merke til at mammaen er oppe og ordner mens du sitter og koser babyen bør det ringe en varsellampe. Mammaen skal få hvile og skal slippe å gjøre noe som helst annet enn å ta vare på seg selv og barnet.

Bud # 7 – Hedre mammaens innsats

Det er hard arbeid å bære frem et barn og sette det til verden. Som mammaer legger vi kroppen vår på blokka for at nytt liv skal komme. Vi lager rom der det i utgangspunktet er fullt, vi setter til side egne behov for å nære noen andre 24/7 og for det fortjener vi heder og ære. Husk å rose mammaen for den vakre babyen hun har bært frem og all innsatsen hun har gjort for å skape nytt liv.

Bud # 8 – Husk søsken

Er det andre søsken så husk å snakke med dem. Marie i barnehagen til Sverre sa det veldig godt – det blir som om kona di kommer hjem med en mann og sier at nå har hun fått en mann til og dere er to. For alltid. Spør hvordan søskenet har det og lytt til hva barnet sier. Uten å dømme. Det er hard å få småsøsken.

Bud # 9 – Vær tilstede og finn frem lommetørkle hvis det trengs

Det er mye som skjer i kroppen til mammaen i denne perioden og det kan være kort vei fra glede til tårer hun ikke helt forstår. Finn frem et lommetørkle og bare vær der med henne. Unngå å undergrave det hun forteller deg ved si ting som «…men det gikk jo bra med deg og barnet» eller «…det viktigste er jo at barnet har det fint» hvis det er noe som hun kjenner på og forteller deg. Vær tilstede, støtt henne, ikke prøv å omdefinere hva hun føler. Det er ikke farlig å kjenne på følelsene sine, skap rom for at hun kan gjøre det hvis hun betror seg til deg.

Bud # 10 – Kjenn din besøkelsestid

De første ukene er for korte visitter. Se for deg 30 minutter til maks en time. Mammaen trenger hvile, selv om hun aller helst vil snakke i timesvis. Kom heller tilbake igjen og hjelp familien til å leve rolig og i sin egen boble de første ukene.

Følger du disse enkle reglene er jeg sikker på du vil være en god støtte for den nybakte mammaen og familien i barselperioden. God barselvisitt!

3 ting jeg skulle ønske jeg visste FØR barselperioden

3 ting jeg skulle ønske jeg visste FØR barselperioden

Jeg hadde ikke brukt så mye tid på å tenke på den første tiden etter fødsel. Jovisst hadde jeg fått med meg at det kunne bli noen våkenetter og at det var litt jobb med en nyfødt, men ikke mer enn det. Dessuten var jeg så redd for å føde at all energien min og fokuset var bundet opp i fødsel og jeg klarte ikke å se for meg at det kom en tid etter det.

Vi er mange førstegangsmødre som syntes det har vært vanskelig å se for seg hvordan det er å være nybakt mamma.  Og til alle dere som kommer etter meg vil jeg presentere 3 ting jeg skulle ønske jeg visste før barselperioden.

#1 Babyen tok all min oppmerksomhet

Ja. All oppmerksomhet. Som førstegangsmamma var det mye jeg skulle lære og de aller fleste av oss er ikke erfarne med så små babyer fra før. Og om du skulle ha hatt litt erfaring så er det å ha din egen baby som er 100% avhengig av deg døgnet rundt noe helt annet.

Hele kroppen min var i beredskap for hver eneste lyd fra Sverre. Så snart han skrek litt eller bare rett og slett meldte ifra at han var til stede var jeg på alerten. Å høre han skrike var helt uutholdelig – og når det skjedde var jeg livredd for at han aldri skulle stoppe. Jeg var beredt til å gjøre hva som helst for at han skulle roe seg. Trengte han pupp? Nei, da var det kanskje bleia som var full? Ikke det heller – ååå ja da er han trøtt. Og når han til slutt sovnet og var fornøyd kunne jeg sitte stille i flere timer fordi jeg ville ikke vekke han.

Å ta en dusj ble en luksus som måtte planlegges godt. Mange dager gikk hele dagen forbi uten at jeg hadde fått tid til det. Jeg skulle bli kjent med mammarollen. Sverre skulle bli kjent med å være utenfor magen min. Sverre og jeg skulle bli kjent. Jeg skulle bli kjent igjen med kroppen min – pupper som plutselig var fulle med melk og hormoner som sørget for at kroppen begynte opprydning etter graviditeten. Det var intenst og tok all oppmerksomhet.

#2 Amming – hele tiden

Jeg følte meg ganske godt forberedt på ammingen. I etterkant innså jeg at det å lese den tynne boka jeg fikk av jordmor ikke kvalifiserte som godt forberedt, det var mer å regne som en innledning til temaet. Og etter jeg møtte min venninne Elise som faktisk var godt forberedt til amming (og nå er Ammehjelper) skjønte jeg at jeg hadde vel kanskje bare lest informasjonsbrosjyren om temaet.

Mitt utgangspunkt var at jeg regnet med å amme ca 10-20 minutter hver 3. time ganske akkurat. Jeg syntes det hørtes litt stress ut på natta (siden jeg er veldig glad i å sove mine 8 timer) og helt innafor på dagen. Vel.. Det var oftere og lengre økter. I de første ukene følte jeg at det i perioder var så ofte at jeg nesten ikke rakk noe mellom hver amming. Sverre var en skikkelig storspiser og jeg var på pletten ved første tegn på sult hos han. Jeg var rett og slett ammefast (med godt selskap av pus som du ser på bildet).

#3 Det kan føles litt ensomt

Jeg synes permisjonslivet til tider føltes litt ensomt. Når andre er på jobb satt jeg hjemme med runddansen pupp, bleie og soving. Det var så mange ting som skjedde i kroppen min som jeg ikke helt greide å sette fingeren på, jeg kjente ikke helt igjen meg selv. Og selv om jeg hadde noen rundt meg var det allikevel jeg som måtte gjøre jobben. Sverre trengte meg, og det var lenge kun jeg som var god nok.

Sveinung hadde en jobb hvor han reiste og etter de første to ukene med permisjon ble han sendt til Tyrkia på et oppdrag som skulle vare 5 dager, men endte opp med å vare 14. I de 14 dagene var jeg alene nesten hele tiden. Og i den perioden savnet jeg livet jeg hadde før permisjonen ekstra mye. Jeg savnet følelsen av å kunne hva jeg drev med. Og å være god på det. Jeg syntes det var vanskelig å forsone meg med mine nye arbeidsoppgaver som nybakt mamma. Samtidig som jeg syntes det var veldig fint og stort å oppleve den første tiden til Sverre. Begge disse to tankene og perspektivene eksisterte inne i meg samtidig. Og jeg følte meg så alene om å ha det sånn. Det kjentes ut som om ingen andre kunne forstå.