En uke etter termin med Sverre hadde vi time for trivselskontroll på gynekologisk poliklinikk. Jeg følte meg frisk og sterk og hadde en sterk følelse av at alt var bra med både meg og Sverre.

Vi hadde fått beskjed om at vi skulle sjekke at barnet hadde det bra i magen, men ikke hva vi kunne forvente. Jeg liker å vite om mine alternativ i forkant og hadde brukt litt tid på å Google hva som skjer på en trivelskontroll. En av de tingene jeg hadde funnet ut om var at jordmor kunne forsøke å fremskynde fødselen ved å strippe meg. I denne sammenheng betyr stripping å føre en finger inn i livmorhalsen og tøye for å forsøke å løsne fosterhinnene rundt barnets hode.

Vi ble tatt imot av jordmor og kom inn på et undersøkelsesrom. Hun tok ultralyd og ba meg om å ta av meg buksene så hun kunne undersøke meg. Jeg spurte henne hva hun hadde tenkt å gjøre og om hun hadde tenkt å strippe meg. Hun sa at det måtte hun vurdere når hun kjente etter. Jeg sa at jeg ikke ønsket å bli strippet.

Hun undersøkte livmorhalsen min. Det kjentes ut som hun røsket og dro. Veldig vondt og jeg ble helt satt ut. Og var overhodet ikke forberedt. Jeg hadde lest at en vaginalundersøkelse ikke gjorde vondt.

Så var det videre inn på et annet rom hvor jeg fikk et glass saft, et belte rundt magen og en knapp i hånda. De neste 30 minuttene skulle jeg trykke på knappen hver gang jeg kjente spark. Jeg var skikkelig sinna og lei meg der jeg satt lenket til en maskin. Uten at jeg helt greide ta innover meg hvorfor hele kroppen min reagerte som den gjorde.

Hva var det egentlig som skjedde?

Det tok meg ganske lang tid å innse at damen som stod foran meg faktisk gjorde det jeg ba henne ikke gjøre. At hun strippet meg mot min vilje. Og at jeg kunne ha unngått det ved å ikke legge meg ned for undersøkelse.

Kanskje var jeg uheldig med jordmora jeg møtte den dagen. Mange andre jordmødre jeg har snakket med forteller meg at de  er veldig opptatt av å gjøre vaginalundersøkelser på en respektfull måte. At det er opp til kvinnen å bestemme om hun ønsker å strippes. Og at du ikke nødvendigvis må ha vaginalundersøkelser for å føde barnet ditt.

Samtidig vet jeg at det er andre kvinner som har vært like uheldige som meg. Jeg er på langt nær den eneste som har opplevd dette. Noen har blitt strippet selv om de ba om ikke å bli det. Mange har blitt strippet uten å blitt spurt på forhånd.

Hva med stripping – fungerer det?

Tja. Noen opplever at de kommer i fødsel ganske rett etterpå, andre opplever maserier og små blødninger uten at det blir noe mer enn å slite ut mor og noen opplever ingen forskjell.

Det er mange som mener at du ville ha født i løpet av de nærmeste dagene uansett hvis du kommer i fødsel i tiden etter du har blitt strippet. Det er også ulemper ved stripping slik som blødninger, hyppige mase-rier og at det er en smertefull prosedyre.

Forskning viser at det unngås en medisinsk igangsetting av fødsel per åtte kvinner som strippes. Du finner oppsummering av forskningen på stripping her (engelsk).

Hva skjedde videre?

For meg fortsatte kontrollen med at jordmor etter en snau time plukket oss opp igjen og tok oss med inn på et annet rom hvor vi skulle møte legen. Før hun sa at du kommer til å bli satt i gang – noe du kan lese mer om her. Legen kom inn, og vi snakket sammen om hvordan jeg hadde det, at jeg følte meg frisk og rask, at jeg følte alt var bra med babyen i magen og at jeg ikke ønsket å bli satt i gang. Det syntes legen var flott fordi det aller beste er å falle i fødsel av seg selv og etter at han sjekket at det var godt med fostervann ble vi sendt hjem med ny avtale for oppfølging.

Så kom reaksjonen – og oxytocinet uteble

Da jeg kom hjem knakk jeg helt sammen, og brukte de neste to dagene på å grine. Jeg var så fra meg. Hele kroppen min strittet i mot å noensinne skulle sette føttene mine på sykehuset igjen. Jeg dro til jordmor i kommunen og hun hjalp meg skrive et brev med klage på det som hadde skjedd. Slik at jeg kunne ha med det på neste kontroll.

Jeg var stresset og redd. Og naturlig nok hadde jeg ikke kommet i fødsel før neste gang jeg skulle på kontroll. Da leverte jeg brevet til legen jeg møtte og har ikke hørt noe mer siden.

Har du opplevd å bli strippet uten å ha samtykket? Eller strippet mot din vilje?

Kommentarer

kommentarer

Pin It on Pinterest

Likte du denne?

Del denne posten med vennene dine og spre ordet til flere mammaer der ute <3