Om å ha fått et følelsesbarometer

Om å ha fått et følelsesbarometer

Denne morgenen du skal få ta del i nå er helt spesiell. Jeg var inne i sjette uke som mamma og på besøk hos mamma og pappa. Sveinung var ute på sjøen. Jeg gikk rundt i en tåkeheim og hadde ennå ikke skjønt babyen min. Jeg greide ikke høre forskjell på ulike skrik. Og selv om det alltid var en av tre som var problemet (vil ha pupp, trenger å sove eller har full bleie) så kunne jeg bruke masse tid for å sjekke om han var sulten eller ville sove for så å oppdage en halvtime senere at bleia var full.

Jeg husker jeg ringte mamma på jobb rundt 8 på morgenen helt fortvilet og på gråten. Jeg fikk ikke Sverre til å roe seg. Han skrek og skrek. Bleia var rein og han hadde spist. Jeg var så trøtt at jeg skalv og var utrolig fortvilet over at jeg ikke greie å roe min egen sønn. At jeg ikke greide å forstå hva han trengte. Og at det virket som om det siste han trengte nå var meg. Det siste jeg trengte nå var i alle fall den intense skrikinga hans. Den skrikinga som fikk innvollene mine til å snurpe seg, som vekket en alarm dypt inni meg. Som gjorde det komplett umulig å slappe av og helt uaktuelt å få sove.

Jeg fikk noen velmenende råd. Da jeg la på fant jeg raskt ut at ingen av dem hjalp. Jeg ble mer og mer fra meg og plutselig tenkte jeg i desperasjon at jeg skulle putte Sverre i vogga og sette han i blommerommet i etasjen under. Slik at jeg fikk litt fred. Og kunne få sove. I samme øyeblikk som jeg hadde fullført den tanken inne i hodet mitt eskalerte skrikinga hans til ett helt nytt nivå. Det ble verre enn noen sinne før og jeg ringte mamma som ringte pappa. Pappa kom inn til meg der jeg lå med Sverre hud mot hud og helt fortvilet fordi jeg ikke fikk han til å roe seg.

Pappa tok med seg Sverre ut av rommet og etter to minutter var det helt stille. Han sovnet på bestefaren sin ikke lenge etter. Jeg kunne endelig sove.

Etter noen timer vekket pappa meg for at Sverre skulle få pupp. Jeg våknet med en bismak i mammahjertet hvis jeg kan si det sånn. Lykkelig over å ha fått sovet noen timer, og med følelsen av å ha feilet på alle områder som mamma siden jeg ikke greide å roe min egen sønn.

Det var da pappa sa til meg:

Du skjønner det, Ingeborg. Du har fått et følelsesbarometer. Det du føler føler han. Det du tenker kjenner han.

Det sank det motvillig inn i meg. En del av den nye tilværelsen min betydde at alle mine tanker og følelser ble direkte speilet i Sverre. At  båndet mellom babyen min og meg var så tett at han følte det jeg følte og omvendt. Da jeg bestemte meg for å ta til meg rådet fra pappa merket jeg stor forskjell.

Jeg brukte enkle øvelser for pust, tilstedeværelse og meditasjon for å roe meg selv når jeg egentlig hadde mest lyst til å gå i taket (de samme øvelsene som jeg lærer bort på gravidyoga). Og med stor glede oppdaget jeg at når jeg var rolig ble Sverre rolig. Etter nesten 7 uker med å føle at jeg ikke forstod hva som gjorde at Sverre skrek, hadde jeg plutselig fått meg et godt verktøy som hjalp!!

Dette rådet fra pappa har hjulpet meg flere ganger enn jeg kan telle. Den var gull verdt da Sverre var 3 måneder og vi skulle fly for første gang. Ikke minst da jeg flydde til Polen med han da han var 4 måneder. Og alle de gangene jeg har kjørt alene med Sverre turen på 6-7 timer til mamma og pappa.

Hva gjør du for å roe deg selv når alt går bananas? Har du noen gode tips? Del under – vi er mange som kan trenge noen ess i ermet på intense dager med lite søvn og mange utfordringer <3 <3  

Slik lager du plastelina selv

Slik lager du plastelina selv

I dag brukte vi første delen av dagen inne med å lage plastelina. Og ikke minst å kjevle og lage figurer av den etterpå. Etter at jeg delte på Instagram har flere spurt meg hvordan vi laget det. Det var overraskende enkelt og utrolig rimelig. Jeg hadde alle ingrediensene i skapet fra før.

Jeg fant denne oppskriften fra Stjernen barnehage. Det var litt lite forklaring på rekkefølge så her kommer en utfyllende versjon av oppskrifta.

Du trenger:

  • 2,5 dl vann
  • 1 dl salt
  • 1 ts sitronsyre
  • 1 ss olje
  • 2,5 dl hvetemel

Slik gjør du:

  1. Kok opp vannet
  2. Ta kjelen av plata. Ha i salt og sitronsyre og rør til det løser seg opp
  3. Ha i olje og rør
  4. Ha i hvetemel og rør, vi brukte gaffel. Bland i konditorfargen til du får den fargen du vil ha. Det får veldig fort konsistensen til plastelina når du har hatt i hvetemelet og går helt fint å blande inn konditorfarge selv om det er litt fast
  5. Når det er så avkjølt at du kan elte med hendene så deler du den opp i mindre biter og masserer hver bit godt. Da blir plastelinaen glattere og jevnere i konsistensen
  6. Oppbevares i en lufttett boks etter den er avkjølt

Denne plastelinaen er utrolig god å ta på. Og jeg synes den er mye glattere og jevnere enn den jeg har kjøpt i butikk. I tillegg så vet du eksakt hva som er i den og du kan lage den med det du har i kjøkkenskapet.

Lag et sett – inspirert av Montessori

Jeg ble inspirert av materiell som de har i Montessoribarnehager og lagde et sett av plastelina i en boks, en plastkjevle, noen former i plast til å stikke ut kaker med og et brett. Det skal få fast plass i hylla og settes tilbake etter bruk. Har også et plastunderlag som skal være i samme hylle og som brukes til å kjevle på.

Dette ble innertier hos oss. Har du prøvd å lage plastelina selv? Ble det suksess??

Langtur i bil – uten bruk av skjerm

Langtur i bil – uten bruk av skjerm

Helt siden Sverre var 6 uker har vi reist mye på langtur med bil. Jeg er oppvokst nesten 6 timers kjøretur unna der vi bor nå – og foreldrene mine bor i det området. Innimellom er Sveinung med nedover, mange ganger reiser jeg alene med Sverre.

Å kjøre bil alene med en ettåring, toåring eller treåring er en ganske usikker affære. Noen ganger går det strålende – andre ganger er tålmodigheten til gullet brukt opp før vi har kjørt første mila. Forrige uke reiste Sverre og jeg nedover alene og vi greide det på 7 timer uten å måtte ty til skjerm underveis og uten hyl og skrik i timesvis.

Jeg har gjort meg noen erfaringer – kanskje kan du ha glede av dem?

#1 – Start med deg selv

Hvordan du har det og hva du føler er viktig. Barnet snapper opp det du føler og kan lett vippe deg av pinnen hvis du begynner å vagle. Sørg for at du er rolig, kontroller tankene dine og pust dypt. Hent frem en pusteteknikk som sentrerer deg og får deg til å senke skuldrene. Mediter før du reiser. Eliminer stress. Og blir du stresset så sørg for å roe deg med en gang du merker at stresset har sneket seg på.

#2 – Følg barnet

Langtur med små barn i bilen kan ikke planlegges. Det er derimot mye du kan tilrettelegge for å øke sjansene for at det skal bli en behagelig affære for både deg og barnet.

Jeg prøver å tilrettelegge for at han sovner etter ca en time i bilen. Før vi skal kjøre langt vil jeg gjerne at han skal være fysisk aktiv en god stund. Ut i sandkassa å leke. Få inn masse inntrykk og stimuli ved å se på dyr, følge med på hva pappa gjør, ta en tur i fjøset, herje litt med noen onkler eller tanter eller kanskje være litt i barnehagen. Er jeg heldig så sover han et par timer etter en slik økt.

Når vi er underveis følger jeg med på hvordan ting utarter seg og kjenner på magefølelsen. Noen ganger blir det en pause litt før jeg hadde tenkt for å la han få være aktiv og få stimulert seg andre ganger sier magefølelsen at dette er bare litt frustrasjon før han sovner for en lengre lur.

Vi kjører biltur på Sverres premisser med min intuisjon som kompass.

#3 – Smart pakket niste

Tenk niste som det tar lang tid å spise. Og gi kun litt av gangen. Det tar lenger tid å spise og sparer deg for søl i baksetet. Vent til gullet er ferdig med å spise opp og begynner å bli urolig eller vise tegn på at nå må det komme mer snart. Dra ut tida lengst mulig.

  • Brødskive delt i minst 4, en og en bit av gangen.
  • Blåbær i beger, 2-3 bær av gangen i en egen liten boks. Et stort beger kan holde Sverre opptatt i en halvtime.
  • Agurk i skiver, gi kun en eller to skiver av gangen
  • Paprika er slager hos oss. Små skiver og kun noen få av gangen
  • Smoothie på små flasker. Noen ganger har jeg med to eller tre. Du kan også bruke smoothieposer. Sverre bruker lenger tid på å drikke av en flaske enn å suge tom en pose.
  • En boks med litt frukt som er skåret i biter. Gi barnet boksen og la det få ta av lokket selv. Det tar litt ekstra tid og gir litt stimuli. Hvis du skal på lang tur så kan det være fint med flere bokser. Unngå en stor boks med alt i. Del opp i små porsjoner.
  • Sist sendte svigermor med noen potetskruer. Jeg la fire stykker i en pappboks med lokk og sendte bak til Sverre. Og når han hadde spist dem fikk jeg de i retur og så fylte jeg på. Dette med å åpne boksen, se hva som er der, spise opp og sende tilbake tar tid og er fin stimuli.
  • Og husk å ta med egen drikkeflaske med vann – jeg har glemt det flere ganger 😉

#4 – Aktiviteter i bilen

Før vi reiser tar vi frem sekken til Sverre og så får han pakke leker og bamser som han vil ha med seg på tur i den. Dette er aktivitetene han pusler med først på turen og vanligvis holder disse i et par timer. Hvis han sover en stund så kanskje enda lenger.

I tillegg til det Sverre velger ut har jeg meg et lite arsenal med aktiviteter og leker til å ha i bilen. Sverre får bare lov å ha en kasse med leker fremme og ikke flere bøker enn det er plass til i den lille bokhylla over senga. Resten av lekene ligger på loftet og det er fra dette lageret jeg henter aktiviteter til å ha med på biltur. Jeg passer på å ha med nok til at jeg har noe nytt og spennende på veien hjem også.

Her er noen tips som fungerer hos oss:

  • 5-6 leker i en pose som ikke er gjennomsiktig. Jeg brukte et handlenett sist og puttet oppi leker Sverre ikke har sett på flere måneder.
  • Billedbøker som enten er nye eller som jeg har gjemt i noen måneder. Det er stor suksess med noe som føles nytt. Og bøker som har vært klassikere for en stund siden og har fått ligge på loftet og hvile seg noen måneder kan også bringe frem mye glede.
  • Skoboks med leker. Jeg har lagt merke til at Sverre godt liker det at jeg gir han boks som han må åpne og se hva som er i. Han koser seg med å åpne den og se på en og en ting. Hvis jeg vil være litt mer avansert kan jeg putte noen av tingene i mindre poser eller bokser slik at det er litt arbeid å få oversikt over alt i skoboksen

#5 – La gullet rekke å kjede seg

En annen ting jeg gjør er å la han få kjede seg. Noen ganger kan jeg ta meg selv i å prøve å aktivisere han, se der er det gravemaskin. Se på traktoren der borte. Å de fine fuglene. Når jeg merker jeg gjør det så stopper jeg opp og lar han få aktivisere seg selv med å se på ting og gjøre ting. Han finner ut av det, og noen ganger sitter han lenge rolig å kikker ut av vinduet på det vi kjører forbi. Alle mennesker trenger stillhet og å stoppe opp. Det er fint å lage rom for det når vi kjører bil.

Når vi kjører så sier Sverre ofte «mamma, det er langt å kjøre». I stedet for å svare at det går bra eller vi er snart fremme eller noe annet som undergraver det han sa så anerkjenner jeg det han sier. «Ja, det er langt å kjøre, Sverre. Når vi kommer fram skal vi kose oss med bestemor, grave i sandkassa og gjøre noe gøy». Når vi har kjørt en stund og han er utålmodig så sier jeg «tusen takk for at du er så tålmodig, jeg ser at det er vanskelig/kjedelig/utfordrende for deg å sitte i bilen så lenge, og er veldig glad for at du har vært så tålmodig som du har».

Jeg passer også på at det er litt tid til å kjede seg mellom hver aktivitet. At det ikke nødvendigvis skal skje noe med en gang. Prøve å unngå at han bikker over i å konsumere for så å kaste fra seg og ønske seg ny stimuli umiddelbart. Lære han til å vente og til å være i det at det ikke trenger å skje noe med en gang.

#6 – Ha flere alternative stopp i hodet

Når jeg skal kjøre fra Malmefjorden til Ring så har jeg mange alternativ for stopp underveis. La oss kalle dem sjekkpunkt. Sjekkpunktene er steder hvor det er noe spennende å gjøre for Sverre og helst hvor jeg kan få meg en god kopp kaffe. Nå har jeg det klart for meg hvor det er lurt å stoppe og da sparer jeg tid og frustrasjon. For når det nærmer seg en total krise er det veldig deilig å slippe å tenke på hvor det er best å stoppe. Er det behov for en pause så legger jeg den til ett av sjekkpunktene.

Hvis vi snart skal stoppe så sier jeg også kanskje vi skal ta ei pause på X? Da kan vi gjøre A, B og C. Det er så så langt eller så så lenge til, greier du å være tålmodig helt til da?

Her er sjekkpunktene mine mellom Malmefjorden og Ring:

  • Ferga Sølsnes – Åfernes, obligatorisk stopp som jeg prøver å gjøre det meste ut av hvis han er våken. Se på de andre bilene ombord, spiser svele, går på do og ser ut på sjøen
  • Sødahlshuset på Åndalsnes, her får jeg meg god cappuccino (til og med av havremelk) og vi kan rusle litt rundt ute
  • Vegstasjonen på Trollveggen, det pleier å være en spennende maskin å se på her og veldig fint hvis vi har med niste og det trengs litt påfyll før vi kjører opp Romsdalen
  • Bjorli, her er det mye spennende å se på om vi rusler litt rundt bensinstasjonen. Jeg drikker kaffe på Lunt som har deilig jålekaffe og gode kaker
  • Lesjaverk, her pleier vi å lade bilen og så tar vi en tur ned på stasjonen for å se på togskinner, gå på do og kanskje få med oss at toget kjører forbi. Fint sted å øve på å gå over veien også. Det er butikk der så vi kan kjøpe det jeg må ha glemt å pakke av niste på veien.
  • Avdemsbue på Lesja, fantastisk sted med lokalmat og mye godt å friste med. Også god kaffe! Rett utenfor er det en benk og vi pleier å sitte litt på den og se hva som skjer utenfor. Det er også et fjøs rett ved som Sverre synes er veldig spennende å gå forbi.
  • Moskus Grill på Dombås, her er det veldig bra tilrettelagt for barn. Egen lekekrok med stellerom rett ved. Gode elgkjøttkaker.
  • Otta, her har vi pleid å stoppe i nærheten av kjøpesenteret. Eller på Kiwi om vi er litt sene.
  • Vinstra vegpark, her lader vi på vinteren og det er veldig spennende å se på alt som skjer rundt bensinstasjonen. Masse traktorer og lastebiler. Det er en aktivitetspark mellom bensinstasjonen og kafeteriaen.
  • Ringebu, innom Annies Pølsemakeri for å kjøpe noe godt å spise til å ha med dit vi skal. Det er også veldig fin plass med minibiliotek i to små hytter som er stor suksess.
  • Vegmuseet i Øyer, kan ikke bli bedre. Her er det også perfekt når det er stengt fordi det er en gigantisk sandkasse utenfor, artige lekebiler og en liten gravemaskin.
  • Cafe Stift Lillehammer, noen ganger når det er krise og både mor og barn er lei, sulten og tørst – da har vi stoppet her. Her har de god kaffe og vegansk meny for de som måtte ønske det. Etter påfyll med mat og nye ting å se på er det bare en halvtime igjen. Det pleier å hjelpe på slik at siste biten blir fin for alle involverte.

Lykke til med langtur i bil uten bruk av skjerm! Håper disse tipsene kan hjelpe deg et stykke på veien <3

Kjører du lange bilturer med gullet eller gulla dine? Hva gjør du for å aktivisere barna underveis? Del i kommentarfeltet.

Yoga for barn og hele familien

Yoga for barn og hele familien

I helga var jeg på kurs i Groovy Kids Yoga hos Prana Yoga Pilates her i Molde. Jeg må ærlig innrømme at tanken på å undervise yoga til barn har gjort meg litt svett. At jeg har lurt på om det er mulig for meg å lære bort meditasjon til min treåring. Og ikke minst hvordan det ser ut i praksis.

I helga har jeg lært teori, gjort i praksis og ikke minst sett med mine egne øyne hvordan 45 minutter med barn og voksne i ett og samme rom kan se ut. For meg ser det ut som noe som har potensiale til å skape stor endring for barna som er med på dette.

5 ting jeg likte med Groovy Kids Yoga

# 1 – Tilgjengelig

Groovy Kids Yoga er en fast sekvens som gjøres på hver time. Noe som gjør det enkelt for flere å lære – du trenger ikke være yogalærer for å holde timer for barn på en god og trygg måte. Kun 3 av 7 på kurset i helga var yogalærere.

# 2 – Ingen konkurranse

Det er en fantastisk motvekt til mange av de andre aktivitetene vi tilbyr barn. Her er det ingen konkurranse, ingen vinnere (og dermed heller ingen tapere). Du trenger ikke prestere eller gjøre noe. Bare være tilstede. Greville var også veldig nøye med å gjøre oss voksne bevisst på hvordan ord og kroppsspråk hos oss voksne lærer barna å konkurrere.

# 3 – Bra for hjernen

Styrking av hjernen og kobling mellom høyre og venstre hjernehalvdel. Det er lett å legge merke til at Greville har satt sammen øvelsene med kunnskap fra moderne forskning om hjernen. Her er det mange gode øvelser for å styrke koblingen mellom hjernehalvdelene.

# 4 – Makta er hos barnet

Her er barnet i fokus og Greville er veldig nøye på å gjøre oss voksne klar over våre egne fordommer, tankemønstre og ideer slik at vi kan legge de til side for å skape et rom hvor barn kan bli sett og få være den de er uten alt det vi voksne har for vane å legge på barn.  At barnet selv skal få bestemme hva hen vil være med på og at vi voksne må stole på barnet.

# 5 – Passer for hele familien

Her kan barn, foreldre, tanker, onkler og besteforeldre være med å bevege seg og gjøre øvelser som utvikler hjernen (den er i utvikling så lenge vi lever). Og som jeg fikk oppleve på slutten av kurset så fungerer det kjempebra og det er gøy for både store og små.

Groovy Kids Yoga i Molde?

Har du lyst til å ta med hele familien på en time her i Molde? Jeg vil gjerne høre fra deg! Fortell meg hvilken dag og hvilket tidspunkt som passer best for dere i kommentarfeltet under <3

Pin It on Pinterest